Page 33

Din Hørsel nr. 6/2015

Din Hørsel 06 2015 33 hadde aldri gjort IG-måling. Det var tydelig at hun syntes jeg var en brysom kunde og sa at jeg burde fortsette i Arendal. I DH 2/2010 skrev professor Einar Laukli at IG-måling var tatt ut av testbatteriet fordi det var tidkrevende og ikke direkte relatert til hørselsopplevelsen. I neste nummer svarte audiografene i Arendal at IG-måling bare ville ta fem minutter ekstra hvis lokalene var tilrettelagt for full hørselstesting. I DH 8/2011 lå Sørlandet sykehus på jumboplass på HLFs ventelistebarometer med 40 ukers ventetid. De satset på kvalitet, ikke bare kvantitet. I DH 2/2015 lå de midt på treet med 22 ukers ventetid. De har fått mer ressurser. Hva kan gjøres for å sikre god kvalitet på tilpasning av høreapparater og samtidig redusere ventetiden? HLF ønsker økte pengeoverføringer til hørselsarbeid i helseforetakene. Får man flere audiografer, vil det øke kapasiteten, men det er ingen automatikk i at kvaliteten også øker. Mange steder tilpasses høreapparater kun basert på toneaudiometri og fabrikkinnstilling uten kvalitetssikring. Misfornøyde kunder opplever at det er dem det er noe galt med, ikke apparatene. I DH 6/11 får vi vite at det kreves motivasjon, innsats og ”stayerevne” for å lykkes. Brukeren får ansvaret. ”Du må prøve å venne deg til dem.” I stedet blir apparatene liggende nesten ubrukt i skuffen. Skal man unngå dette, må det settes følgende krav til audiografenes yrkesutøvelse: Det må alltid utføres både tone- og taleaudiometri. Recruitment - forvrengt hørsel, kan ikke avsløres uten bruk av taleaudiometri. IG-måling bør foretas, i alle fall når mikrofonen sitter i apparatet bak øret (BTEapparat). Fabrikkinnstillingen er ofte ikke optimal. Smerteterskelnivået bør måles ved mistanke om senket smerteterskel. Da kan man unngå at apparatene innstilles med for høyt lydtrykk. Brukeren må få mulighet til å prøve flere apparater hvis det første apparatet ikke fungerer tilfredsstillende. Ved nye problemer må brukeren følges opp av hørselssentralen, den private avtalespesialisten, en likemann eller eventuelt en ambulerende audiograf. Det legges dessverre ofte altfor liten vekt på kvalitet i dagens hørselsarbeid. I årene som kommer håper jeg flere brukere vil kunne si til meg etter å ha vært på en hørselssentral eller hos en privat avtalespesialist: Snakk om kvalitet! Det var god hjelp! Dårlig lydkvalitet i eteren >> Medlem med nedsatt hørsel. Jeg har noen kommentarer angående språk og lyd på tv spesielt , men også radio. • Ofte forstyrrende bakgrunnsmusikk. • Dårlig diksjon på intervjuer og intervjuobjekt. • De som snakker dialekt bør være spesielt nøye med å snakke sakte og tydelig. • Stor variasjon på lydstyrke. • Reportasjer fra fotballkamper er helt uforståelige når spenningen stiger. (Skriking og manglende uttalelse av stavelser). • Er det ikke så nøye om lytterne og seerne får med seg innholdet bare formidleren snakker fort og slurvete? • En annen ting er at programintroduksjonene er altfor lange. Er det noe en kan gjøre med disse momentene? Mindre støy, takk ! >> Einar Wahl Som medlem i HLF og abonnent på Din Hørsel ser jeg i utgaven av 05/2015 at dere nå gledes over tilveksten på cirka 60.000 nye medlemmer siden 1948. Medaljen har imidlertid en bakside. Det jeg sikter til er den skremmende og økende andel av hørselsskader i samfunnet. Uten tiltak vil denne utviklingen forsterke seg i årene som kommer og foranledige betydelige utgifter for helsevesenet. HLF burde derfor ta opp hansken. Både i egen organisasjon og i samarbeid med myndighetene bør det tas steg for å senke maksimumsgrensene for det ekstreme støynivået som i dag praktiseres i underholdningsbransjen. Ulyd. Både tv- og radiosendingen skjemmes av forstyrrende og unødvendig lyd.


Din Hørsel nr. 6/2015
To see the actual publication please follow the link above