Page 26

Din Hørsel nr. 6/2015

Torhild ble kvitt anfallene Torhild Rakvåg Vassdal på Aukra utenfor Molde fikk påvist morbus ménière og var i mange år plaget av tunge anfall. Gentamycin-behandlingen hun fikk hos overlege Dag Sunde ved Tekst og foto Tor Slette Johansen – Jeg husker datoen så godt. 2. oktober 2006. Mitt første anfall. Jeg skulle i 60-årsdag til en venninne. Heldigvis gikk det fort over denne gangen, men så kom det tilbake etter en kort tid. Da følte jeg at verden snurret rundt og jeg måttet spy, sier Torhild Rakvåg Vassdal. «Mått e leve med det» – Jeg jobbet som postbud den gangen. Etter hvert kom anfallene med kortere og kortere mellomrom. Det kunne kommet da jeg var ute å kjørte, og da var det bare å ringe etter assistanse. – Jeg var hos lege, men han sa det var muskulært, så dette måtte jeg leve med. Etter en tid ble jeg sykmeldt fordi sjefen min syntes det ble veldig uforutsigbart med meg på jobb. Slik gikk hverdagen, med hyppige anfall og legebesøk til mars 2007. – Etter et familiebesøk i Førde fikk jeg et kraftig anfall da vi nærmet oss ferga for å komme hjem. Jeg var så syk at jeg husker ikke så mye av den turen hjem. Samboeren dro meg ut av bilen og fikk plassert meg i senga. Anfallet var ikke over før etter flere timer. Hjelp å få Da bestemte hun seg for at jeg måtte slå hånda i bordet hos legen og forlange å få komme til spesialist. – Jeg fikk time på sykehuset i Molde. 26 Din Hørsel 06 2015 Da var jeg så heldig å komme til overlege Dag Sunde ved Øre-, nese-, halsavdelingen. Da han fikk høre min historie, stilte han diagnosen med én gang. Morbus ménière. – Jeg ble veldig lei meg, for jeg hadde lest at denne diagnosen var det ikke noe man kunne gjøre noe med. Men da sa Dag Sunde: - Joda, det er noe som heter gentamycin. Det er et antibiotika som sprøytes inn i det syke øret. Da bedøves balansesenteret på den siden. Balansen kan du trene opp igjen. Jeg skal love deg at du ikke får flere anfall. Siste utvei Hun syntes det hørtes skummelt ut, så hun sa at hun måtte gå i tenkeboksen. – Det gikk imidlertid bedre etter hvert, det gikk lengre tid mellom anfallene, så da tenkte jeg at det kom til å brenne ut. Men den gang ei. Det har vært mange trasige stunder, med anfall når jeg skulle i konfirmasjon og sangerstevne. Og etter en vellykket ferie i Polen juli 2013, kom anfallene på rad og rekke. Jeg kunne ha opp til to anfall om dagen. – Da følte jeg at gentamycinbehandling var siste utvei, og tok kontakt med Dag Sunde igjen. Velyket operasjon Den "store" dagen var 6. november 2013, syv år etter det første anfallet. – Operasjonen gikk smertefritt, og den første uka var alt herlighet og glede. Men så kom ustøheten som jeg visste ville komme. Jeg fikk øvelser som jeg gjorde, blant annet og gå å riste på hodet når jeg var ute og gikk, så det var mange som lurte på hva jeg holdt på med. – Etter noen uker begynte det å lysne, så dette angrer jeg ikke på. Jeg har ikke hatt et eneste anfall siden. Jeg kan bli litt ustø og tung i hodet når jeg er sliten, men dette synes jeg er en bagatell i forhold. En sto r takk I dag har hun det ganske bra, selv om hørselen på det syke øret er lik null. – Jeg sliter også med reumatisme, men prøver å trene ut i fra mitt eget ståsted. – Jeg må få lov til å sende den største takk til Dag Sunde. Han har vært til uvurderlig hjelp hele tiden. Og selvfølgelig takk til min kjære som har stått ved min side alle disse åra, sier Torhild Rakvåg Vassdal. >> Les intervju med overlege Dag Sunde om gentamycin på neste side. Molde sjukehus endret livet hennes.


Din Hørsel nr. 6/2015
To see the actual publication please follow the link above