Din Hørsel 03 2015 39 nord til Møre og Romsdal i sør, rundt 60 på deltidsopphold. Siste skoledag I dag skal sju av dem avslutte sine år på Møller. Mange har vært her siden de begynte i barnehagen. Her har en stor del av livet foregått. Vennskap og intriger. Overgang fra barndom til ungdom. Kunnskap og nærhet flettet inn i hverandre, som har resultert i ubrytelige vennskap. Viljar har oppsummert 10.trinnets samhørighet i en film som avslutter revyen. «Det var en gang en gjeng som man aldri glemmer» står det med hvite bokstaver på lerretet. Foreldre og lærere snufser høyt i salen mens bilder av 15-åringene flimrer forbi. Elevene sitter rødøyde og holder rundt hverandre. Holder fast på de siste timene og mange minnene. – Jeg har gått her i 13 år, det har vært en fantastisk historie. Jeg har fått venner og blitt kjent med mange nye. Hjemme har jeg hatt det ganske tungt; dette har vært mitt eget hjem, forklarer Viljar etter at de verste tårene har lagt seg. Senker skuld rene For selv om det er undervisning i og på tegnspråk, i drama og rytmikk og engelsk på Møller skole, er det sosiale vel så viktig for elevene. – Mange hørselshemmede føler seg utenfor når de er på skolen hjemme. Det er godt å komme sammen med andre som snakker tegnspråk, og bli kjent med voksne og barn som heller ikke får med seg alt som blir sagt rundt middagsbordet, forklarer rektor Odd Morten Mjøen. Nesten hver dag har Viljar kontakt med klassekameratene fra Møller via Skype eller Facebook. Tre av dem møter han virtuelt under fjernundervisningen hver uke. Oppholdet på Møller er som et langt friminutt. Skuldrene kan senkes. Her slapper han av. For å være tunghørt er krevende. – Det er en fordel å være sammen med andre som er døve eller tunghørte, vi skiller oss ut fra hørende. Vi kjenner til hverandres utfordringer. Når en snakker til hørende kan det oppstå situasjoner der du ikke er helt sikker på hva vedkommende sa, forteller Viljar som ikke er født med nedsatt hørsel, men gradvis ble det. Savner samhold et Dagen etter avslutningen på Møller er han tilbake i Bodø. I klasserommet til 10c på Hunstad skole øver de på dialekter. Av de 371 elevene på skolen er Viljar den eneste som er hørselshemmet. Ved inngangsdøra til klasserommet henger en plansje med tegninger som viser hvordan man sier ulike ting med tegnspråk. Både lærere og elever bruker mikrofoner slik at lyden går rett i øret til Viljar. I langfriminuttet henger elevene i klasserommet. Listepop blandes med pågående samtaler, og porøse ungdomsstemmer skjærer til tider nokså hardt gjennom lydbildet. En stor kontrast til den dempede stemningen ved Møller skole. – Det er både godt og vanskelig å komme tilbake etter siste dag ved Møller. Det var en vond dag i går og jeg har sovet dårlig i natt. Miljøet her hjemme er bra og jeg har mange venner som kjenner meg og situasjonen min godt. Jeg har det fint her, men samholdet på Møller er noe helt annet, oppsummerer Viljar Limstrand. Ferdig. Viljar Limstrand går ut døren fra A. C. Møller skole for siste gang etter 13 år på del- og heltidsbasis. Stor overgang. Viljar har stortrivdes sammen med andre hørselshemmede og døve i Trondheim. Nå er han tilbake på skolebenken i Bodø. Samhold. Elevene ved A.C. Møller skole knytter sterke bånd.
Din Hørsel nr. 3/2015
To see the actual publication please follow the link above