DH Debatt Debattinnlegg sendes til: Epost: debatt@hlf.no Post:v HLF, Postboks 6652, Etterstad, 0609 Oslo, merket ”Debatt” Kronikk (etter avtale) Maks 3000 tegn (inkl. mellomrom) Øvrige innlegg. Maks 1000 tegn (inkl. mellomrom) Flere innlegg på www.hlf.no/debatt Alle innlegg skal signeres. Legg gjerne ved portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte og publisere innlegg elektronisk. Innlegg returneres ikke. Kronikk Marka er fo r ale! >> Sindre Falk, dauhørt vandrer og fotograf Intenst skrikende hjul og bremser river meg ut av vandringens stillhet og den nærmest meditative mentale tilstanden bare tid, svette og et mål for dagen kan gi. Jeg skvetter til og snur meg bare for å stirre rett i kvitauget på en kar i kondomdress med vilt, gjørmebedekket åsyn. Han sitter på en lekker tohjuling med breiere dekk enn en T-Ford og bjeffer med beleven sosiolekt ” se i hel....å flytt deg 'a mann!”. Jeg blir helt paff og med den manglende elegansen bare 25 kilo på ryggen kan gi, hopper jeg av ekorntråkket av en sti. Syklisten er borte før jeg får kokt i hop noen passende nordnorske gloser om hans mor, intellektuelle kapasitet og nære slektskap til primater vi ikke deler så alt for mye genmateriale med. Dette er ikke den første mindre trivelige opplevelsen jeg har hatt med syklister i Oslomarka. Med hundrevis av kilometer i beina, fra øst til vest og nord til sør, har det blitt flotte naturopplevelser, kleggbespiste 30 Din Hørsel 03 2015 ekstremiteter og svettemarinerte støvler. Det blir uunngåelig å ikke gjøre seg noen betraktninger om "markavett" der du ligger og småhutrer i teltet en tidlig morgen mens du venter på at "han Lars" skal koke opp en skvett bitter, brent frukt fra en engang så obskur afrikansk plante. Marka er Oslos kanskje største aktivum. Måten vi bruker denne fantastiske ressursen på er grunn nok til personlig ettertanke og selvransakelse like mye som for politiske føringer. Det er flott at folk bruker marka. Jeg skulle gjerne sett at den ble brukt i større grad enn det som er tilfelle i dag. Så snart man beveger seg noen kilometer inn blir sentrale, merkede stier raskt smale, tidvis nesten usynlige tråkk. Du kan gå i timer eller dager uten å støte på en levende sjel. Det er bare dype hjulspor i blaut mose og tidvis gneldrende bremser som avslører at andre enn sære vandrere ferdes her. Jeg er, som 700.000 av mine medborgere (kilde: Hørselshemmedes Landsforbund - HLF), hørselshemmet. Vi er en stor og uensartet gruppe som dessverre raskt blir større takket være en moderne livsstil. Du finner oss i alle samfunnets lag, kriker og kroker. Vi er som deg, mennesker med vett og forstand, men vi har også våre utfordringer. Høreapparatets mikrofoner fanger opp lyd som blir forsterket og så sendt inn i øret. Apparatet gjør at vi hører noe bedre, men mikrofonene peker vanligvis fremover, i synsretningen. Dette medfører at lyd bak oss knapt registreres før den er veldig sterk eller nær. Å være tunghørt ute i naturen er
Din Hørsel nr. 3/2015
To see the actual publication please follow the link above